onsdag 18. februar 2009
Broken Strings
Sanger betyr så utrolig mye. Jeg synes det er ganske vanskelig å velge én sang fordi det er så mange sanger jeg har et forhold til. Jeg tyder alltid sangtekstene og prøver å finne ut hvilket budskap de har, hva de vil formidle. Og helt avhengig av hvilket humør jeg er i, liker jeg den eller ikke.
Sangen jeg har valgt er en ganske ny sang. Den heter broken strings og synges av James Morrison og Nelly furtado. Den handeler om, som veldig mange andre sanger, kjærlighet. Morrison synger om fortapt kjærlighet, han vil ikke gi slipp men han føler at det er nødvendig. Kjærligheten mellom dem har dødd ut, de har jobbet mye for å få det til å virke og de prøver å holde fast på hverandre, men de glir lenger og lenger fra hverandre. Tittelen broken strings forteller egentlig alt om
teksen... ”you can’t play on broken strings” de prøver å spille på strengene, for å holde liv i forholdet, men strengene vil ikke spille, forholdet vil ikke fungere uansett hvor mye de prøver. ”I trie to hold on, but it hurts too much” Jenta har såret han eller hun har i hvert fall gjort noe mot han som han prøver å tilgi, men ikke klarer. Han prøver å overtale hjertet til å tilgi og til å få tilbake de følelsene han hadde, men du kan ikke føle noe hjertet ikke vil føle. Sannheten sårer... sannheten vil de ikke innse, men det er umulig å unngå.
“Running back through the fire when there's nothing left to save
It's like chasing the very last train when it's too late”
Lytteren trenger bare ha kjennskap til det å være menneske, hvordan det føles å miste noe man prøver for harde livet å holde på. Å se en flamme dø ut, uten å kunne gjøre noen ting for å holde den i live.
Som sagt synes jeg at teksten er det viktigste ved en sang, men selvfølgelig spiller melodien inn og forsterker det teksten ønsker å formidle. Denne musikken gjør akurat det med denne sangen, Den fremhver fortvilelsen i teksten. Musikken er trist og litt dramatisk. Det blir også brukt mye språkelige virkemidler i teksten slik som tittelen. Nesten alt blir sagt indirekte og metaforer blir brukt flittig. Men rim og gjentakelse blir ikke brukt så mye, men det er noe gjentakelse i teksten. Dette er også for å forsterke. Musikkvideoen til sangen er veldig bra og du får virkelig et innblikk i hva sangen handler om.
Mitt liv som hund
Mitt liv som hund ble produsert 1985 av den svenske ressisøren Lasse Halstrøm. Filmen ble godt motatt av publikum og kritikerne skrev at det var en sterk og levende karakterskildring som blander det sørgelige og det muntre på en utrolig sterk måte. Temaet er vel å føle seg forlatt og å bli utestengt.
I filmen møter vi Ingemar Johansson. Han er en gutt på ti år som er sjarmerende og veslevoksen, han er også underlig på en måte. Ingemar bor i stocholm med sin syke mor og sin storebror. Med noen desperate forsøk prøver ingemar å få moren til å le igjen, men de glir bare lenger og lenger fra hverandre. For å komme seg gjennom sin tunge hverdag bruker ingemar sammenlikning og tenker alltid på laika som døde for menneskehetens fremskritt uten å ha bedt om det.
Hele filmen blir sett gjennom Ingemars øyne. Filmens handling blir presentert i kronologisk rekkefølge, de er ikke frampek, men der i mot tilbakeblikk til den gangen moren var frisk og lo av historier om livet.
Personene i filmen er veldig forskjellige fra stocholm til småland. I stocholm er personene veldig ordentlige og prøver å legge skjul på de problemene som oppstår. I småland får ingemar innblikk i en helt annen voksenverden enn den han kommer fra. Onkelen hans er barnslig, han spiller fortball på fritiden og snekrer på lysthuset ute i hagen. Han treffer også en guttejente som heter saga, hun er tiltrukket av ingemar selvom hun ikke klarer å innrømmer det for seg selv. I småland får Ingemar den tryggheten han trenger og finner livsgleden tilbake.
Handlingen i filmen foregår i sverige, både i hovedstaden stockholm og i den lille, rolige landsbyen i småland. Det er en veldig kontrast fra livet i stockholm til det lette livet i småland. Dette har spiller en stor rolle i filmen. Det har alt å si for Ingemar. Oppholdet i småland redder ingemar og forandrer hele livet hans tilbake til det stabile livet en tiåring trenger. Hele filmen preges av at den er trist, stemningen er ganske dyster, men den er samtidig ekstremt søt og barnslig.
Jeg personlig likte filmen godt. Den er veldig dyp og ekte og jeg klarer å forestille meg hvordan ingemar har det og jeg innser hvor viktig det er for et barn å ha trygghet også hvor viktig det er for et barn å ha foreldrene sine. Jeg tror at budskapet i filmen må være at et barn er avhengig av trygghet for å overleve og også hvor tungt det er å se en du elsker sagte, men sikkert dø, uten å verken helt forstå hva som skjer og samtidig ikke kunne gjøre noe med det. Dette er en film som treffer deg og en film du går å tenker på i ettertid.
Abonner på:
Innlegg (Atom)