Mitt liv som hund

Mitt liv som hund ble produsert 1985 av den svenske ressisøren Lasse Halstrøm. Filmen ble godt motatt av publikum og kritikerne skrev at det var en sterk og levende karakterskildring som blander det sørgelige og det muntre på en utrolig sterk måte. Temaet er vel å føle seg forlatt og å bli utestengt.

I filmen møter vi Ingemar Johansson. Han er en gutt på ti år som er sjarmerende og veslevoksen, han er også underlig på en måte. Ingemar bor i stocholm med sin syke mor og sin storebror. Med noen desperate forsøk prøver ingemar å få moren til å le igjen, men de glir bare lenger og lenger fra hverandre. For å komme seg gjennom sin tunge hverdag bruker ingemar sammenlikning og tenker alltid på laika som døde for menneskehetens fremskritt uten å ha bedt om det.

Hele filmen blir sett gjennom Ingemars øyne. Filmens handling blir presentert i kronologisk rekkefølge, de er ikke frampek, men der i mot tilbakeblikk til den gangen moren var frisk og lo av historier om livet.

Personene i filmen er veldig forskjellige fra stocholm til småland. I stocholm er personene veldig ordentlige og prøver å legge skjul på de problemene som oppstår. I småland får ingemar innblikk i en helt annen voksenverden enn den han kommer fra. Onkelen hans er barnslig, han spiller fortball på fritiden og snekrer på lysthuset ute i hagen. Han treffer også en guttejente som heter saga, hun er tiltrukket av ingemar selvom hun ikke klarer å innrømmer det for seg selv. I småland får Ingemar den tryggheten han trenger og finner livsgleden tilbake.

Handlingen i filmen foregår i sverige, både i hovedstaden stockholm og i den lille, rolige landsbyen i småland. Det er en veldig kontrast fra livet i stockholm til det lette livet i småland. Dette har spiller en stor rolle i filmen. Det har alt å si for Ingemar. Oppholdet i småland redder ingemar og forandrer hele livet hans tilbake til det stabile livet en tiåring trenger. Hele filmen preges av at den er trist, stemningen er ganske dyster, men den er samtidig ekstremt søt og barnslig.

Jeg personlig likte filmen godt. Den er veldig dyp og ekte og jeg klarer å forestille meg hvordan ingemar har det og jeg innser hvor viktig det er for et barn å ha trygghet også hvor viktig det er for et barn å ha foreldrene sine. Jeg tror at budskapet i filmen må være at et barn er avhengig av trygghet for å overleve og også hvor tungt det er å se en du elsker sagte, men sikkert dø, uten å verken helt forstå hva som skjer og samtidig ikke kunne gjøre noe med det. Dette er en film som treffer deg og en film du går å tenker på i ettertid.